En annen fin unnskyldning er at:

Jeg vil bli kjent med mennesker fra andre land, fra andre kulturer.

Jeg lagde en konto på Interpals, igjen.

Får håpe jeg finner meg en god venn da

Hvorfor føler jeg ingen glede i hverdagen lenger?

Jeg blir aldri superglad, føler ingen nesten ingen glede.

Alt er så normalt og trist. En del av grunnen er vel kanskje fordi jeg nesten jobber hver dag.

For å tjene penger til en ukers ferie. Ordentlig ferie, altså.

Trives jeg på jobben?

Egentlig ikke.

Men jeg har ikke noe valg.

For er man mammas datter, må man være flink; ikke være ute så mye, tenke mer på å tjene penger til mamma. For hvis man hele tiden vil være ute og kose seg med venner i steden for å jobbbe, er man rett og slett en dårlig jente.

Selv om man bare er 17 og vil ha litt moro  før og etter et langt og slitsomt år på skolen.

Men jeg er mammas datter.

Ikke det at jeg klager. Jeg er utrolig glad i henne. Men det er bare litt trist noen ganger. Å ikke kunne få bestemme noe selv, fordi man bare er 17.

Jeg lakkerte neglene mine oransj for noen dager siden. Jeg ble bittelitt glad da.

I dag prøvde jeg foressten noe helt nytt. Altså, nytt for meg.

Jeg tok 20 bussen til Majorstuen. Mens jeg ventet, satt jeg og leste Vindens Skygge. Det var en utrolig deilig følelse.

Å bare sitte på bussen å lese en bok. En så… enkel ting som bare det kan gjøre meg glad.

Som det å lakkere neglene. Jeg forlanger egentlig ikke så mye. Jeg er fornøyd med sånne små ting, gleden av de små tingene. Men de er det så sjelden av i det siste.

Foressten, Vindens Skygge er en veldig fin bok. Jeg har ikke kommet så langt, men langt nok til å kunne si at den er en fantastisk bok!

Jeg har ikke giddet å lese så mye i ferien, men den gjorde at jeg begynte å lese en del igjen!

En mer detaljert post om boka kommer når jeg har lest den ut